Meny
Meny
Coronaviruset har medført mange utfordringer for norsk næringsliv. For deg som driver virksomhet har situasjonen store konsekvenser, blant annet i form av permitteringer og redusert omsetning. I dette innlegget finner du en coronaoppdatering med nyttig informasjon og tips.
Permittering kan benyttes i perioder hvor bedriften på grunn av arbeidsmangel ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Driftsforstyrrelser med stopp i leveranser kan medføre mangel på arbeid. Videre kan virksomheten pålegges å holde stengt på grunn av risiko for virusspredning.
Disse permitteringsreglene gjelder fra 20. mars:
Det er mulig å jobbe i korte perioder ved behov, men arbeidsgiver bør varsle arbeidstaker om gjenopptagelse med 2 dagers frist. Skjer tilbakekallet i løpet av de første 20 dagene av permitteringen, hvor den ansatte har krav på permitteringslønn fra staten, vil denne perioden bli forlenget tilsvarende. Arbeidstaker kan ikke arbeide mer enn seks uker under permittering. Vilkåret om 6 uker anses som sammenhengende arbeid eller flere perioder med arbeid slått sammen. Ved arbeid utover seks uker vil være en ny permitteringsperiode inntre og det løper ny varslings- og arbeidsgiverperiode. Myndighetene har foreløpig ikke uttalt om det gis permitteringslønn fra staten de neste 18 dagene i tilfeller med ny permitteringsperiode.
Fra 16. mars er arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-relatert sykefravær redusert.
Foreldre får med virkning fra 13. mars dobbelt så mange dager med omsorgspenger, også kalt «sykt-barn-dager». Dette gjøres med bakgrunn i at skoler og barnehager er stengt grunnet korona-utbruddet.
For mer informasjon om omsorgspenger se her.
Les om de nye reglene gjeldene fra åpning av barnehager og skoler her.
Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon.
Den midlertidige ordningen gjelder fra 14. mars 2020. Ordningen skal kun kompensere for tapt inntekt som følge av koronautbruddet. Den næringsdrivende må selv dekke inntektstapet for de første 16 dagene. Kompensasjonen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6 G. Utbetalingene baseres på gamle og nye inntektsopplysninger.
Ordningen gjelder de som er mellom 18 og 67 år. Man kan ikke ha fylt 67 år. Videre må man ha hatt en årlig inntekt tilsvarende 0,75G (74 894 kroner) som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Det er også et vilkår at man ikke mottar annen utbetaling fra NAV som kompenserer det samme inntektstapet.
Selskapet må være registrert før 1. mars 2020 for selvstendig næringsdrivende.
Man kan søke på ordningen fra 4. mai. Da kan man søke om kompensasjon for helt eller delvis tapt inntekt i april. Man søker altså etterskuddsvis.
Pengene kommer så snart Nav har fått behandlet søknaden.
Søknadskjema finnes på Navs hjemmesider.
Denne ordningen skal begrense tap ut fra tidligere inntekter. Nav legger sammen tidligere inntekter til en gjennomsnittsinntekt som kalles beregningsgrunnlaget.
For selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for næring i 2019. For nyetablerte selskaper kan inntekter fram til 1. mars 2020 brukes.
For frilansere er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for oppdrag de siste 12 månedene. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn.
Beregningsgrunnlaget og eventuelle inntekter i måneden det søkes for, er viktige elementer i beregningen av inntektstapet.
80 prosent av inntektstapet kompenseres. Den første gangen man søker må man dekke de første 16 dagene etter at inntektstapet oppstod selv.
Har man tapt hele eller deler av inntekten, kan man få kompensert 80 prosent av den tapte inntekten opp til 6G.
Ved ytterligere inntekter trekkes disse fra den øvre inntektsgrensen på 6G før kompensasjonen beregnes.
På Nav sine hjemmesider finnes flere eksempler på hvordan dette beregnes.
Nei, man må ikke registrere seg som arbeidssøker for å kunne benytte denne ordningen
Se Navs sider for ytterligere informasjon om ordningen.
Koronaviruset bidrar til raskere og sterkere nedgangskonjunktur. Dette stiller høye krav til bedriftene – ikke minst til virksomhetenes økonomistyring. Her får du noen enkle tips som virksomhetene alltid bør ta hensyn til, men særlig i nedgangstider.
Årsregnskapet for 2019 vil for mange bli utfordrende å avlegge i år. Her er det viktig å huske at styret og daglig leder har ansvar for innholdet, og er et personlig ansvar for de involverte som må ivaretas på god måte.
Det som er spesielt i år er at mange 2019-regnskaper kan se gode ut, men Korona-situasjonen kan utfordre foretakets eksistensgrunnlag. Dette kan få konsekvenser for både regnskap og utbytte.
Årsregnskapet skal vanligvis utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, gitt at det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det har oppstått usikkerhet om fortsatt drift, må det redegjøres for dette i notene.
Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. Det skal redegjøres for dette i notene til regnskapet. For mellomstore og store foretak skal informasjonen også fremgå i årsberetningen.
Les mer om fortsatt drift-kriteriet.
Verdifall på eiendeler som skyldes korona-situasjonen vil ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.
Ved verdifall på eiendeler som følge av koronakrisen, skal det gis opplysninger om status i note til regnskapet. Les mer om verdsettelse av eiendeler og noteopplysninger.
Se nedenfor under overskriften «Kan det deles ut utbytte basert på 2019-regnskapet?»
Foreløpig er det ikke gjort endringer med fristen for levering av årsregnskapet til Regnskapsregisteret.
Dersom det er ønskelig å dele ut utbytte i 2020 må dette som vanlig vurderes med bakgrunn i foreliggende årsregnskap. I tillegg er det nødvendig å vurdere om utdelingen er å anse som forsvarlig på vedtakstidspunktet (tidspunktet for når styret eventuelt beslutter utdeling).
For å kunne dele ut utbytte må selskapet «til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».
Kort oppsummert:
Flere etater har gitt utsettelser med innlevering av offentlige oppgaver. For å finne ut av status for den enkelte etat, anbefaler vi å sjekke ut den aktuelle etats hjemmeside.
På skatte- og avgiftsområdet er det foreløpig gitt flere utsettelser med betalingsfristene. Se mer om dette nedenfor.
Når det gjelder oppgavefrister er fristen for levering av skattemelding for næringsdrivende endret. For de andre oppgavetypene er bruk av tvangsmulkt ved for sen levering stanset, noe som innebærer en forståelse av og aksept for at det i denne perioden vi er inne i kan være vanskelig å levere oppgaver til rett tid.
Leveringsfristen for skattemeldingen 2019 for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august 2020.
Innbetaling for første termin 2020 er utsatt fra 15. mars til 4. mai 2020. Innbetaling for andre termin 2020 er utsatt frist fra 15. mai til 15. juli 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.
Innbetaling for andre termin 2019 er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.
Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten. Utsettelsen omfatter ikke alminnelig inntekt, naturressursskatt eller grunnrenteskatt for kraftforetak.
Fristen for skattefri omdanning til aksjeselskap med virkning fra inneværende år utsettes fra 1. juli til 1. september 2020. Utsettelsen gjelder både fristen for at aksjeselskapet skal være stiftet og melding sendt til Brønnøysundregistrene, og fristen for at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift.
Dersom aksjeselskapet er stiftet etter 1. september 2020 kan det ikke foretas selskapsfastsettelse i omdanningsåret, og omdanningen gis da først virkning fra 1. januar 2021.
Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd som reduserer restskatt er foreløpig uendret, den 31. mai 2020. Regnskap Norge har sendt brev til Finansdepartementet og anmodet om at fristen for næringsdrivende og selskaper mv. utsettes til 31. august 2021 i samsvar med den utsatte fristen som for disse skattyterne er gitt for leveringen av skattemeldingen.
Restskatt betales i to terminer. Første termin skal betales 3 uker etter at skatteoppgjøret er klart. Andre termin skal betales 8 uker etter at skatteoppgjøret er klart.
Årets skatteoppgjør for personlig næringsdrivende og selskaper, som for inneværende år har utsatt leveringsfrist til 31. august 2020, vil tidligst kunne være klart fra september 2020.
Renter på restskatt beregnes med 1,17 prosent per år, regnet fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfallsdatoen for første termin av restskatten i det påfølgende skatteåret.
Innbetaling av arbeidsgiveravgift for andre termin (avgift for mars-april) er utsatt fra 15. mai til 17. august 2020. Utsettelsen omfatter også lønnsdelen av finansskatten.
Fristen for innbetaling av merverdiavgift for første termin 2020 utsettes fra 14. april til 10. juni 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.
Det er foreløpig ikke kommet endringer i fristen for innbetaling av 2. termin 2020, og den er dermed fortsatt 10. juni.
Selv om fristen for å levere oppgaven formelt sett ikke er endret, er det nå besluttet at tvangsmulkt ikke skal benyttes om oppgaver leveres for sent. Dette gjelder både vanlig oppgave, årstermin, og årstermin for primærnæringene. Foreløpig skal tvangsmulkt ikke benyttes for oppgaver til og med 2. termin med frist 10. juni. Etter forfall antar vi renter vil løpe, selv om det ikke gis tvangsmulkt.