Coronaoppdatering

Coronaviruset har medført mange utfordringer for norsk næringsliv. For deg som driver virksomhet har situasjonen store konsekvenser, blant annet i form av permitteringer og redusert omsetning. I dette innlegget finner du en coronaoppdatering med nyttig informasjon og tips.

Coronaoppdatering for norsk næringliv | Exactum AS

Innholdsfortegnelse

HVILKE PERMITTERINGSREGLER GJELDER NÅ?

Permittering kan benyttes i perioder hvor bedriften på grunn av arbeidsmangel ikke kan holde arbeidstakerne beskjeftiget. Driftsforstyrrelser med stopp i leveranser kan medføre mangel på arbeid. Videre kan virksomheten pålegges å holde stengt på grunn av risiko for virusspredning.

Disse permitteringsreglene gjelder fra 20. mars:

Varsling og arbeidsgivers lønnsplikt

  • Arbeidsgivers lønnsplikt er inntil videre redusert til to dager ved uforutsette hendelser som har oppstått på grunn av Korona.
  • Arbeidstaker skal motta lønn for den dagen vedkommende mottar permitteringsvarselet, i tillegg til lønn for varseltid i 2 dager. Deretter skal arbeidstaker motta lønn i arbeidsgivers lønnspliktperiode.
  • Ved delvis permittering av heltidsansatt, må delene med lønnsplikt legges sammen til de blir totalt 2 arbeidsdager. Er permitteringen 100 % blir arbeidsgiverperioden 2 dager, men er den f.eks. 50 %, vil det ta 4 dager før arbeidsgiverperioden er ferdig. Se eksempler på arbeidsgiverperiode hos NAV. 
  • For deltidsansatte er lønnsplikten 2 arbeidsdager. Med arbeidsdag i denne sammenheng menes en gjennomsnittsdag etter den stillingsprosenten vedkommende har.
  • Ansatte som permitteres skal varsles to kalenderdager før permitteringen starter.
  • Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt før 20. mars, slipper flere dager med lønnsplikt. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.

Permittertes lønn og rett til dagpenger

  • Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20 (Gjelder fra 20. mars).
  • Etter dag 20 i permitteringstiden går arbeidstaker over på dagpenger. I regelverket for dagpenger er det vedtatt midlertidige endringer. Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G. Mellom 3G og 6G utgjør dagpengegrunnlaget 62,4 prosent. Også dette gjelder fra 20. mars. Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder.
  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før utbetaling av dagpenger oppheves. Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt.
  • Arbeidstaker kan permitteres deler av sin arbeidstid, men for å få dagpenger kan normalt den reduserte arbeidstiden være minimum 50 prosent. Denne stillingsprosenten er nå redusert til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger.

Gjenopptagelse av arbeid

Det er mulig å jobbe i korte perioder ved behov, men arbeidsgiver bør varsle arbeidstaker om gjenopptagelse med 2 dagers frist. Skjer tilbakekallet i løpet av de første 20 dagene av permitteringen, hvor den ansatte har krav på permitteringslønn fra staten, vil denne perioden bli forlenget tilsvarende. Arbeidstaker kan ikke arbeide mer enn seks uker under permittering. Vilkåret om 6 uker anses som sammenhengende arbeid eller flere perioder med arbeid slått sammen. Ved arbeid utover seks uker vil være en ny permitteringsperiode inntre og det løper ny varslings- og arbeidsgiverperiode. Myndighetene har foreløpig ikke uttalt om det gis permitteringslønn fra staten de neste 18 dagene i tilfeller med ny permitteringsperiode.

Se her for ytterligere informasjon om permitteringer.

ARBEIDSGIVERPERIODEN FOR ANSATTE SOM ER SYKEMELDTE

Fra 16. mars er arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-relatert sykefravær redusert.

  • Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær, også i tilfeller hvor arbeidstaker benytter egenmelding.
  • Myndighetene oppfordrer arbeidsgivere til å akseptere egenmelding i arbeidsgiverperioden slik at de slipper å belaste fastlegen eller legevakten- dersom symptomene ikke krever legekonsultasjon. 
  • De som er i karantene etter utenlandsopphold, anmodes også om å benytte egenmelding.
  • Dette er en midlertidig ordning som gjelder inntil videre.
  • Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

OMSORGSPENGER

Foreldre får med virkning fra 13. mars dobbelt så mange dager med omsorgspenger, også kalt «sykt-barn-dager». Dette gjøres med bakgrunn i at skoler og barnehager er stengt grunnet korona-utbruddet.

  • Arbeidsgiver skal kun betale for de tre første dagene.
  • Antall dager dobles både for foreldre som har ordinær kvote på ti dager og for foreldre som har utvidet kvote
  • De nye reglene gjelder for kalenderåret 2020.
  • Det nye antallet dager gjelder generelt og er ikke begrenset til fravær knyttet til koronaviruset.
  • Arbeidsgiver må fortsatt forskuttere omsorgsdagene. I ettertid søker du om refusjon fra dag fire. Er det betalt ut 3 dager eller mer med omsorgspenger før 13. mars, kan arbeidsgiver kreve refusjon fra og med 13. mars siden arbeidsgiver allerede har betalt for sin arbeidsgiverperiode på 3 dager.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere gis rett til tilsvarende antall dager som ansatte, fratrukket en venteperiode på 3 dager.
  • Frilansere og selvstendig næringsdrivende får en kompensasjon på 100 prosent av beregningsgrunnlaget fra fjerde dag og utover.
  • Selvstendig næringsdrivende og frilansere må søke om å få utbetalt omsorgspengene fra NAV.
  • Når barnehager og barneskolens 1.– 4. trinn åpner i uke 17 og 18, må behovet for omsorg bekreftes med legeerklæring. Foreldres rett til omsorgspenger begrenses til de tilfeller barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.

For mer informasjon om omsorgspenger se her.

Les om de nye reglene gjeldene fra åpning av barnehager og skoler her

KOMPENSASJONSYTELSE TIL PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE OG FRILANSERE

Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. Fra og med 4. mai kan selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt på grunn av koronautbruddet søke om kompensasjon. 

Hvordan virker ordningen?

Den midlertidige ordningen gjelder fra 14. mars 2020. Ordningen skal kun kompensere for tapt inntekt som følge av koronautbruddet. Den næringsdrivende må selv dekke inntektstapet for de første 16 dagene. Kompensasjonen dekker 80 prosent av tapet på inntekter inntil 6 G. Utbetalingene baseres på gamle og nye inntektsopplysninger.

Hvem omfattes av ordningen?

Ordningen gjelder de som er mellom 18 og 67 år. Man kan ikke ha fylt 67 år. Videre må man ha hatt en årlig inntekt tilsvarende 0,75G (74 894 kroner) som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser. Det er også et vilkår at man ikke mottar annen utbetaling fra NAV som kompenserer det samme inntektstapet.

Selskapet må være registrert før 1. mars 2020 for selvstendig næringsdrivende.

Når kan du søke og når kommer pengene?

Man kan søke på ordningen fra 4. mai. Da kan man søke om kompensasjon for helt eller delvis tapt inntekt i april. Man søker altså etterskuddsvis.

Pengene kommer så snart Nav har fått behandlet søknaden.

Søknadskjema finnes på Navs hjemmesider.

Hvordan finner NAV inntekten de beregner inntektstapet fra?

Denne ordningen skal begrense tap ut fra tidligere inntekter. Nav legger sammen tidligere inntekter til en gjennomsnittsinntekt som kalles beregningsgrunnlaget.

For selvstendig næringsdrivende er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for næring i 2019. For nyetablerte selskaper kan inntekter fram til 1. mars 2020 brukes.

For frilansere er beregningsgrunnlaget basert på personinntekt for oppdrag de siste 12 månedene. For nyetablerte frilansere kan en kortere periode legges til grunn.

Beregningsgrunnlaget og eventuelle inntekter i måneden det søkes for, er viktige elementer i beregningen av inntektstapet.

Dekkes hele inntektstapet?

80 prosent av inntektstapet kompenseres. Den første gangen man søker må man dekke de første 16 dagene etter at inntektstapet oppstod selv.

Har man tapt hele eller deler av inntekten, kan man få kompensert 80 prosent av den tapte inntekten opp til 6G.

Hvordan beregnes kompensasjonen dersom man har inntekt som arbeidstaker i tillegg?

Ved ytterligere inntekter trekkes disse fra den øvre inntektsgrensen på 6G før kompensasjonen beregnes.

På Nav sine hjemmesider finnes flere eksempler på hvordan dette beregnes.

Må man registrere seg som arbeidssøker?

Nei, man må ikke registrere seg som arbeidssøker for å kunne benytte denne ordningen

Hvor kan man finne ytterligere informasjon?

Se Navs sider for ytterligere informasjon om ordningen.

Les mer om personlige næringdrivendes rettigheter her.

TIPS OG RÅD OM ØKONOMIEN I VIRKSOMHETEN

Koronaviruset bidrar til raskere og sterkere nedgangskonjunktur. Dette stiller høye krav til bedriftene – ikke minst til virksomhetenes økonomistyring. Her får du noen enkle tips som virksomhetene alltid bør ta hensyn til, men særlig i nedgangstider.

Lån, leasing og annen kreditt

  • Snakk med banker og eventuelle andre faste kreditorer. Spør om mulighetene for forlenget kredittid, avdragsfrihet, økte lånerammer og bedre rentevilkår.
  • I tiltakspakke fra Regjeringen er det øremerket midler som bankene kan låne ut til næringslivet. Vurder om dette kan være aktuelt å benytte for din bedrift.
  • Er det mulig å forlenge kredittiden hos leverandørene?

Faste utgifter

  • Få oversikt over faste utgifter. Start med de største utgiftene, som ansatte og leieutgifter.
  • Vurder kostnadsreduksjoner som bedrer inntjeningen.
  • Er det for eksempel mulig å få redusert husleie i en periode?
  • Vurder permitteringer, men husk at ansatte har kortere oppsigelsestid i permitteringsperioden.
  • Stortinget besluttet 31. mars å etablere en kompensasjonsordning som har til hensikt å dekke faste kostnader for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen. Staten vil dekke inntil 90 prosent av faste uunngåelige kostnader. Dette er et tiltak som bør tas i bruk. Les mer om ordningen her.

Innkjøp og investeringer

  • Sett investeringer som ikke haster på vent.
  • Kan bestillinger som ikke er helt nødvendige stanses eller utsettes? Hør med leverandør.
  • Er det mulig å oppnå billigere innkjøp hos andre leverandører? Tiden kan være inne for å sjekke å sjekke om innkjøpsbetingelsene hos faste leverandører er konkurransedyktige.
  • Innovasjon Norge og andre yter tilskudd til utviklingsprosjekter. Bør det søkes slike tilskudd nå, dersom det kan være ledig tid til gjennomføring i tiden som kommer?

Tilgang på likvider

  • Er det mulig å selge unna varelager?
  • Er det anleggsmidler som med fordel kan selges nå?
  • Vær bevisst på hvilken kreditt du gir den enkelte kunde. Følg fordringsutviklingen nøye og vurder hver kunde individuelt.
  • Vær også bevisst på hvilken kredittid kunder får nå. Gi så korte kredittider som mulig.
  • Hold deg oppdatert på kundene dine. Vurder om det er nødvendig å foreta kontroll av betalingsevnen via et kredittinformasjonsbyrå for den enkelte kunde. Bisnode tilbyr nå fire ukers vederlagsfri kredittsjekk.
  • Send ut betalingspåminnelser raskt.
  • Ha klausuler om renter og gebyrer ved sen betaling.
  • Sørg for at fakturaadressene er korrekte og oppdater disse jevnlig for å unngå feiladressering.
  • Sørg for rask oppfølging av misligholdte krav.
  • Er det aktuelt for nåværende eiere å skyte inn mer egenkapital? Eller er det aktuelt å få inn flere eiere?

ÅRSREGNSKAPET 2019 – HVA STYRET MÅ TA HENSYN TIL

Årsregnskapet for 2019 vil for mange bli utfordrende å avlegge i år. Her er det viktig å huske at styret og daglig leder har ansvar for innholdet, og er et personlig ansvar for de involverte som må ivaretas på god måte.

Det som er spesielt i år er at mange 2019-regnskaper kan se gode ut, men Korona-situasjonen kan utfordre foretakets eksistensgrunnlag. Dette kan få konsekvenser for både regnskap og utbytte.

Fortsatt drift-kriteriet

Årsregnskapet skal vanligvis utarbeides under forutsetning om fortsatt drift, gitt at det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det har oppstått usikkerhet om fortsatt drift, må det redegjøres for dette i notene.

Dersom det er stor sannsynlighet for at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. Regnskapet er da ikke utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. Det skal redegjøres for dette i notene til regnskapet. For mellomstore og store foretak skal informasjonen også fremgå i årsberetningen.

Les mer om  fortsatt drift-kriteriet.

Regnskapet

Verdifall på eiendeler som skyldes korona-situasjonen vil ikke medføre nedskriving i årsregnskapet for 2019, med mindre foretaket ikke lenger har evne til fortsatt drift.

Notene

Ved verdifall på eiendeler som følge av koronakrisen, skal det gis opplysninger om status i note til regnskapet. Les mer om verdsettelse av eiendeler og  noteopplysninger.

Utbytte

Se nedenfor under overskriften «Kan det deles ut utbytte basert på 2019-regnskapet?»

Foreløpig er det ikke gjort endringer med fristen for levering av årsregnskapet til Regnskapsregisteret.

KAN DET DELES UT UTBYTTE BASERT PÅ 2019-REGNSKAPET?

Dersom det er ønskelig å dele ut utbytte i 2020 må dette som vanlig vurderes med bakgrunn i foreliggende årsregnskap. I tillegg er det nødvendig å vurdere om utdelingen er å anse som forsvarlig på vedtakstidspunktet (tidspunktet for når styret eventuelt beslutter utdeling).

For å kunne dele ut utbytte må selskapet «til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Kort oppsummert:

  • Utbytte besluttet og utdelt før krisen = OK
  • Utbytte besluttet, men ikke utbetalt før krisen = Må vurdere om forutsetningene er endret såpass mye at beslutningen må revurderes
  • Utbytte ikke vedtatt ennå = Må ta stilling til om det er forsvarlig å dele ut utbytte
  • Les mer om hvordan koronakrisen kan påvirke retten til å vedta og utbetale utbytte.

ENDRINGER I OPPGAVEFRISTER PÅ SKATTE- OG AVGIFTSOMRÅDET

Flere etater har gitt utsettelser med innlevering av offentlige oppgaver. For å finne ut av status for den enkelte etat, anbefaler vi å sjekke ut den aktuelle etats hjemmeside.

På skatte- og avgiftsområdet er det foreløpig gitt flere utsettelser med betalingsfristene. Se mer om dette nedenfor.

Når det gjelder oppgavefrister er fristen for levering av skattemelding for næringsdrivende endret. For de andre oppgavetypene er bruk av tvangsmulkt ved for sen levering stanset, noe som innebærer en forståelse av og aksept for at det i denne perioden vi er inne i kan være vanskelig å levere oppgaver til rett tid. 

Utsatt frist for levering av skattemeldingen

Leveringsfristen for skattemeldingen 2019 for næringsdrivende og selskaper utsettes fra 31. mai til 31. august 2020.

Utsatt frist for innbetaling av forskuddsskatt for personlige skattytere

Innbetaling for første termin 2020 er utsatt fra 15. mars til 4. mai 2020. Innbetaling for andre termin 2020 er utsatt frist fra 15. mai til 15. juli 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.

Utsatt frist for innbetaling av forskuddsskatt for selskaper

Innbetaling for andre termin 2019 er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.
Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten. Utsettelsen omfatter ikke alminnelig inntekt, naturressursskatt eller grunnrenteskatt for kraftforetak.

Utsatt frist ved skattefri omdanning til aksjeselskap

Fristen for skattefri omdanning til aksjeselskap med virkning fra inneværende år utsettes fra 1. juli til 1. september 2020. Utsettelsen gjelder både fristen for at aksjeselskapet skal være stiftet og melding sendt til Brønnøysundregistrene, og fristen for at selskapet har foretatt skattetrekk og beregnet arbeidsgiveravgift.

Dersom aksjeselskapet er stiftet etter 1. september 2020 kan det ikke foretas selskapsfastsettelse i omdanningsåret, og omdanningen gis da først virkning fra 1. januar 2021.

Innbetaling av tilleggsforskudd

Fristen for innbetaling av tilleggsforskudd som reduserer restskatt er foreløpig uendret, den 31. mai 2020. Regnskap Norge har sendt brev til Finansdepartementet og anmodet om at fristen for næringsdrivende og selskaper mv. utsettes til 31. august 2021 i samsvar med den utsatte fristen som for disse skattyterne er gitt for leveringen av skattemeldingen.

Restskatt og renter

Restskatt betales i to terminer. Første termin skal betales 3 uker etter at skatteoppgjøret er klart. Andre termin skal betales 8 uker etter at skatteoppgjøret er klart.

Årets skatteoppgjør for personlig næringsdrivende og selskaper, som for inneværende år har utsatt leveringsfrist til 31. august 2020, vil tidligst kunne være klart fra september 2020.

Renter på restskatt beregnes med 1,17 prosent per år, regnet fra 1. juli i inntektsåret og frem til forfallsdatoen for første termin av restskatten i det påfølgende skatteåret.

Utsatt frist for betaling av arbeidsgiveravgift

Innbetaling av arbeidsgiveravgift for andre termin (avgift for mars-april) er utsatt fra 15. mai til 17. august 2020. Utsettelsen omfatter også lønnsdelen av finansskatten.

Utsatt frist for betaling av mva-oppgaven

Fristen for innbetaling av merverdiavgift for første termin 2020 utsettes fra 14. april til 10. juni 2020. Det er ikke nødvendig å søke om utsatt frist.

Det er foreløpig ikke kommet endringer i fristen for innbetaling av 2. termin 2020, og den er dermed fortsatt 10. juni.

Tvangsmulkt skal ikke benyttes ved for sen levering

Selv om fristen for å levere oppgaven formelt sett ikke er endret, er det nå besluttet at tvangsmulkt ikke skal benyttes om oppgaver leveres for sent. Dette gjelder både vanlig oppgave, årstermin, og årstermin for primærnæringene. Foreløpig skal tvangsmulkt ikke benyttes for oppgaver til og med 2. termin med frist 10. juni. Etter forfall antar vi renter vil løpe, selv om det ikke gis tvangsmulkt.